De to største hemmelighetene bak en lykkelig katt

De to største hemmelighetene bak en lykkelig katt

Katter har følelser. Vi får egentlig ikke lov til å kalle det følelser, men heller emosjoner. Dette fordi katter ikke må menneskeliggjøres, for da gjør vi dem urett. Deres følelser er ikke helt som våre, men de påvirker oss og dem på samme måte. Og negative følelser over tid kan gi dype frustrasjoner og til slutt fysisk sykdom. Psykosomatisk sykdom hos katt er velkjent og anerkjent. Det kan gi alt fra uønsket atferd, til betennelsessykdommer som mage/tarminflammasjoner, blærebetennelser og hudsykdommer.

 

Emosjonene til katter kan være både de positive og negative. Dette må alle som har eller håndterer katter være bevisste på. Derfor ønsker vi å sette fokus på de viktigste negative emosjonene katter opplever, og å vise dere de viktigste tengene på at en katt har det bra. Katten har ikke alltid vært respektert på den måten den bør, men nå er det nye tider med høyere bevissthet og dypere kunnskap. Og aller viktigst er det å avlive en gammel myte om at en katt ikke er en liten hund. Ergo kan vi heller ikke oppdra den som en hund. Hunder er flokkdyr som oss mennesker, og nesten alle de andre artene vi omgir oss med (unntatt hamster).

 

For veterinæren er det veldig viktig at katter trives. Mange av konsultasjonene vi har, og dermed utlegg katteeieren har, kunne vært unngått om flere forsto katten. Justeringer i hjemmet, eller til og med omplassering kan gi betydelig høyere livskvalitet, og til og med en fysisk frisk katt. For et dypere kunnskapsnivå anbefaler vi å følge linken:

https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1098612X13477537

 

Angst og frykt

Katter føler angst når den tror at noe truer den trygge og forutsigbare hverdagen. Frykt føler den når den er sikker på at trusselen er reell. Hver katt er forskjellig. Dette bunner i genetikk (atferd og toleranse for påvirkning og stress er mye mer arvelig enn mange virker å være klar over, så møt alltid kattungens foreldre ved anskaffelse), og tidligere livserfaring. Felles for alle katter er at følgende i variabel grad og stort sett føles truende:

  • Ukjente folk og dyr
  • Nye omgivelser, som nytt hjem, kennel, dyreklinikker osv.
  • Høye lyder, uventede eller nye lukt og synsinntrykk (husk: du oppfatter ikke det de gjør med dine sanser)

Katter gjemmer seg oftest når de føler angst eller frykt. De ønsker å skape distanse mellom seg selv og det som føles utrygt. Dersom de tvinges inn i en situasjon de ikke kan rømme fra ser vi for eksempel ofte at de slikker seg raskt oppover sin egen nese. Noen kan velge å angripe dersom de ikke finner en annen utveg. Men katten vil først og fremst prioritere å komme seg unna. Støyende besøkende eller sko i yttergangen som har vært på et fremmed sted er trusler. Da må den kunne komme seg unna, eller vi må gjøre tiltak i hjemmet. Det vil kunne hjelpe å gi katten en følelse av at den har mulighet til å bevege seg fritt på for eksempel undersøkelsesrommet, eller at transportkassen er en del av det trygge hjemmet (den vil lukte mindre truende en klinikken).

 

Frustrasjon

Katter føler frustrasjon når de ikke får tilgang til noe de ønsker, eller får uventet lite ut av en situasjon de har forventinger til. Vanlige årsaker til frustrasjon er:

  • At deler av huset plutselig er sperret av med lukket dør
  • Får ikke komme ut når den vil/pleier
  • Får ikke den maten den ønsker
  • Får ikke til å holde på territoriet sitt
  • Har utilfredsstillende toalettfasiliteter
  • Sitter fast uten å kunne komme seg løs

Vi må prøve å unngå at katten føler frustrasjon. Resultatet blir at i motsetning til vårt instinktive oppdrager-ønske må vi endre omgivelsene slik at katten får tilbake følelsen av velvære/normalitet. Frustrasjonen går ut over atferd og helse. Og i motsetning til hunder kan vi ikke trene bort behovene i særlig grad. Vi må føye katten mer en andre dyr vi omgir oss med. Dette fordi katten ikke er et flokkdyr, men en «obligat sosial» art. Noen katter (og mennesker) vil uttrykke aggresjon når de føler frustrasjon.

 

 

To forutsetninger for en lykkelig katt

Først og fremst ved bevisstheten om hvordan katten har det, altså ved å forstå den bedre. Gjenkjennelse av en positiv og trygg katt er viktig. Vi skylder den å kunne vite hvordan den har det, og ta hensyn når den ikke har det bra. Og så ved å alltid gi katten valgmuligheter.

 

Slik ser en katt som har det bra ut. Du skal tilsikte omgivelser som gir dette:

  • Mykt ansiktsuttrykk
  • Avslappet kroppsspråk
  • Hale opp, eventuelt med litt «spørsmålstegnform»
  • Litt mandelformede øyne, små og smale pupiller, og kanskje rolig blinking
  • Nøytrale til fremoverrettede ører
  • Noen, men ikke alle maler. Maling behøver ikke bety velvære
  • Tråkker opp og ned med potene
  • Ruller seg som et signal om at de trives, eller stryker seg mot føtter, møbler etc. OBS: dette betyr sjelden at de vil at du skal ta på dem. Det kan rett og slett være ufint av deg. La katter «parallell-leke» eller snakke uten at du avbryter med kroppen sin. De fleste vil bare gi deg en «tommel opp», men ønsker respekt for sitt personlige rom.
  • Når de ligger og slapper av (ikke nødvendigvis sover) er ofte potene rettet ut fra kroppen, med klørne trukket inn.

 

Katter kan beskrives som «høyfrekvente og lavintensive» interagerende individer. De liker avgrenset, men hyppig lek, sosial kontakt og håndtering. Dette  kan du lett tilpasse deg nå når du vet det.

 

Det vinnes alltid avvik. Noen eiere vil ikke kjenne igjen alle eller de fleste beskrivelsene de finner om katter. Andre opplever å få en katt uten den ønskede personligheten, oftest betyr dette en katt som ikke vil ligge på et fang i det hele tatt. Kattens personlighet er medfødt, lite formbar, og lar sjelden korrigere/justere.

 

Tenk deg om før du anskaffer mer enn en katt

Siden katter er obligat sosiale dyr kan det være en stor belastning å leve sammen med en eller flere andre katter. Det kommer helt an på personligheten. Katter i et hjem må være en del av samme sosiale gruppe, og det betyr at de steller hverandre når de ligger sammen. Det er uansett om de er gode venner viktig at de har nok ressurser som referert i vår «bibel», Environmental Guidelines fra AAFP som du kan finne i linken over.

Avl, arv og atferd: minimer risikoen for å skaffe en katt som ikke passer din personlighet

En huskatt kan ha en personlighet hvor som helst på skalaen, fra helt asosial til kjempekosete. De fleste er midt i mellom. Katter som ikke helt vet hva de er er de som kan ha det vanskeligst med seg selv. Seleksjon over mange tiår til fordel for katter som trives sammen med oss har gitt mindre ville og usosiale katter. Men man må ta det man får. Når man velger en rasekatt skaffer man ikke bare et utseende, men også til en viss grad en personlighetstype. Det er imidlertid ikke alltid bare til det gode, og også helt avhengig av at man har nok kunnskap via pålitelige kilder ved anskaffelse. Huskatter kan være vel så føyelige og sosiale som rasekatten.

Atferd og personlighetstyper kan forandres via målrettet avl til noe som passer oss mennesker bedre, men noen ganger er den endret tilfeldig mens vi utviklet et spesielt ønsket eksteriørtrekk. Det er greit så lenge katten enda er tilpasset vårt felles liv, og ikke opplever frustrasjoner på grunn av den justerte atferden vi har skaffet den. Andre ganger synes vi utseende og aktivitet til for eksempel «villere» katteraser er attraktivt, selv om det i noen livssituasjoner kan økt grad av frustrasjon hos den vi skaffer oss. Her må vi passe på å tenke minst på oss selv, og skaffe en personlighet på katten som passer mht aktivitetsnivå, sosialt nivå, utemuligheter etc. til vårt liv. Gjør vi ikke det kan vi regne med at katten ikke opplever frustrasjoner i hverdagen. Har vi bommet bør vi alltid vurdere omplassering av hensyn til katten. Vi er ofte ikke det viktigste i kattens liv. Forutsigbarhet og valgfrihet enda er viktigere for den.

 

Siden arv, atferd og personlighetstype er så nært knyttet til hverandre er det uansett om det er en huskatt eller en rasekatt (eller en hund for den del) alltid viktig å treffe begge foreldrene før man bestemmer seg for å anskaffe den. Det er vanlig å arve videre atferder som angst, avhengighet eller høy aktivitet til sine kattunger. Historier der katten antakelig tidligere er traumatisert og har utviklet en annen personlighetstype hører vi hver dag, men det er unntaket heller en regelen. Vi lever med en befolkning med lav grad av frustrasjon, og de fleste kattene blir ikke mishandlet i Norge. Det er også underkommunisert at katter også skal tåle en viss påvirkning uten å utvikle atferdsavvik, og terskelen for hvor mye påvirkning det skal til før man utvikler for eksempel en generalisert angst er også arvelig. Det skal derfor ikke avles på usikre individer, uansett om man kan tenke seg at de har blitt sånn av å leve det livet de har levd. De er heller ofte ikke gode foreldre eller rollemodeller.

Vi kan trekke frem tre personlighetstyper hos rasekatt (og enkelte huskatter) som skaper problemer om man ikke tilrettelegger godt: «oksymorone» individer, sky/redde individer, og individer med voldsomt høy aktivitet og stimuleringsbehov. «Oksymorone» katter oppfattes som supersosiale, men selv oppfatter de seg som totalt avhengige av eieren sin. Noen ser ikke forskjell på disse to personlighetstypene, og det er ikke så bra om man avler videre på en oxymoron type. Denne katten er ikke selvstendig, og greier ikke gjøre normale katte-ting når den ikke er sammen med deg. Den føler savn og frustrasjon. Det er oftest uforenelig med et vanlig familieliv, som ofte betyr lange perioder alene hjemme. Angst og sky atferd gir oftest et forøket behov for en voldsom forutsigbar hverdag, og høy sensitivitet for sensoriske stimuli. Det kan være slitsomt i en barnefamilie, eller om man har mye besøk. Et eksempel på en rase der dette forekommer oftere en hos andre katter er Maine Coon. De gjemmer seg ofte når det skjer noe nytt, ligger under et teppe på klinikken, og liker ikke personer med høy stemme etc. Her er det spesielt viktig at du møter kattemoren hjemme i sitt vanlige miljø (og helst far også), om du selv ikke lever rolig og forutsigbart sett fra katten sin side.  Bengaler er et godt eksempel på en rase om ofte villere og mer aktiv, og veldig mye mer verbal en andre katter. De kan ha et enormt behov for alenetid, jakt og opplevelsesatferd, og trives dårlig som innekatter, i by med mange andre katter, og vi opplever ofte problemer hos oss om du har flere bengaler i samme hjem. Som regel tar eier kontakt fordi katten har begynt å urinere inne, et tegn på at frustrasjonen har begynt å bygge seg opp.

 

Linda Bakken Bøe

Veterinær og deleier, Dyrlegene