Dette trenger katten for å trives, og for å oppføre seg slik vi vil

Dette trenger katten for å trives, og for å oppføre seg slik vi vil

Hvordan katter trives med omgivelsene sine er direkte knyttet til kattens psykiske helse, og selvsagt også atferden den viser. Uønsket atferd er egentlig normal katteatferd som vi definerer som feil. Den er egentlig helt riktig sett fra kattens ståsted. Derfor er det essensielt å forstå behovene katten har. Både omgivelsene inne og ute, og interaksjonene mellom katten og andre mennesker og dyr er av stor betydning for katten. Antakelig mer enn mange katteeiere er klar over.

Se for deg katten sittende på et platå holdt oppe av 5 pilarer eller søyler. Er det en av pilarene som er svekket, for tynn, eller mangler helt rokker dette ved hele kattens eksistens. Grunnen den sitter på er ikke stabil, og da kan man ikke leve som normalt. Resultatet er et alltid underliggende stress. Katt er veldig mottakelig for psykosomatisk sykdom: fysisk sykdom på grunn av psykisk belastning. 

Det å forstå dette rammeverket vil hjelpe alle som har eller jobber med katt å forså hvorfor katter for eksempel begynner å urinere på feil sted, ha smerter ved vannlating, ha blod i urinen, eller får pandoras syndrom (=sår i huden, og eller oppkast og diare). Psykosomatisk sykdom er anerkjent og dokumentert hos katter. Det trenger altså ikke være noe annet enn stress som gir store fysiske utslag. Men for å komme noen vei må man se stress slik katten gjør det. Vi gjenkjenner nemlig ikke stresset den føler så lett. 

De fem pilarene er definert av AAFP og ISFM (veterinærer og spesialister på katt i USA og Europa). Dette er absolutte og grunnleggende behov. Manglenede eller svekkede pilarer vil gi seg utslag på uling måte, alt etter hva som ligger i kattens gener. God medfødt psyke gjør at man kan mangle en del uten at det får store konsekvenser. Man kan se på slike katter som løvetann-katter, som kommer seg igjennom det meste fordi de er mentalt sterke. Dersom man har en katt som er genetisk disponert for en mindre sterk psyke, eller som har opplevd traumer (spesielt tidlig i livet), vil pilarene måtte være desto stødigere. Husk at psykisk styrke og psykisk sykdom er arvelig, og at hvordan/hva katten opplever tidlig i livet former den tydeligst. Bli alltid kjent med kattens foreldre, om dette er praktisk mulig. Kattens personlighet er mindre formbar enn vi har tendenser til å tro. 

Dette er helt konkret det alle katter skal ha:

  • Kattene må ha en egen trygg plass der ingen har lov til å hente eller forstyrre den
  • De må ha flere og seprarte steder det finnes mat, vann, toalettfasiliteter, kloremuligheter, lekemuligheter, og hvilesteder; altså nok ressurser. Dette må justeres etter antallet katter i husholdningen, å plasseres i samråd med katten.
  • De må få utløp for sitt jaktbehov, og behov for aktivitet fysisk og psykisk
  • De må ha positiv, varig og forutsigbare mennesker og omgivelser 
  • Omgivelsene må ta hensyn til kattenes gode luktesans

Vi skal prøve å utdype litt hvordan katten ser verden, slik at dere ser den så likt som mulig. 

Katter undertrykker stress, og har ingen klar atferd for å formidle stresset den eventuelt føler. Målinger viser at selv stoiske katter som ser helt rolige ut kan ha forhøyede stresshormoner. Det betyr at når vi som eiere oppfatter en katt som stresset har det vart lenge, og blitt en vesentlig problem for den. I tillegg kaller vi ofte signalene katten gir oss som uønsket atferd. Straffer vi denne atferden øker vi stresset katten føler, og vi havner gjerne i en negativ spiral. Gode eksempler på dette er å straffe katten med å trykke den i egen avføring, kaste den ut når den urinerer inne etc, eller møte aggresjon med aggresjon. 

Vi må yte katten rettferd, og forsøke å finne ut hvorfor den gjør noe uønsket, heller enn å straffe den for det. Om man tenker på hvor renslig katten egentlig er bør man også forstå for et alvorlig signal urenslighet faktisk er. Det er også med dette som all annen uønsket atferd viktig å jobbe med det tidlig, for etterhvert kan den bli etablert, og vanskelig å endre uansett om bakenforliggende årsak er korrigert. 

Katter har beholdt mange av sine ville forferdes behov. Forholdet fra og med landbruksrevolusjonen mellom dem og oss, men uten egentlig regulering av kattens atferd er nøkkelen til å forstå katten. Katten valgte hvor den skulle oppholde seg, og hva den ville gjøre, inkludert mengde sosial kontakt den enkelte katt foretrakk. Vi hadde korn gnagere spiste, og kattene ville ha gnageren. Katten gjorde det den ville mest i verden hele dagen. I tillegg kunne den kose, komme og gå som den vil. Men sånn har ikke tamkatten det i dag, selv om den gjerne skulle ønske det selv. Den lever med et savn. Den vil ha frihet og aktivitet, og muligheten til å være alene når den ønsker det. Den vil ha forutsigbare rutinepregede dager uten plutselige festligheter og mange inntrykk. 

Katten er ensomme jegere. Katter jakter og spiser helt alene fra 10-20 gnagere eller fugler hver dag. I tillegg bommer den på byttet i opptil 50% av forsøkene, så jobben er altså dobbelt så stor. Katter vil jakte et sted den kjenner godt. Den liker ikke nye steder den ikke har oversikt over fra før. Følelsen av kontroll er veldig viktig for katt, og har en beroligende effekt. Da vil nye områder, forstyrrelser eller uventede hendelser være veldig ugunstig. For eksempel kan et juletre eller besøk av en person med høy stemme, tvangskosing eller sko som har tråkket i noe før den kom inn i yttergangen stresse katten veldig. Forutsigbarhet er altså et av de viktige kravene katten har til sine omgivelser. Kattene er veldig rutinepreget. Alt nytt en katt plutselig foretar seg, eller alt den alltid har gjort som den plutselig slutter med er egentlig et tegn på at noe er galt. 

Kattens umiddelbare respons på redsel er fight-or-flight. De vil alltid først forsøke å unngå det skumle, eller gjemme seg. Slosskamp er siste utvei. Kjenner vi igjen den unnvikende atferden slipper vi oftest å havne i ren konflikt med katten. Den har signalisert lenge før den eventuelt biter, og dette må vi ta inn over oss. Enten har den gjort det over tid og repetert tidligere, uten at vi har tatt hensyn til det, eller så har den gitt signalene i god tid før vi ble bitt eller angrepet. Dette gjelder selvsagt ikke biting under lek. 

Det å ikke viser smerte eller svakhet utad er en ren overlevelsesmekanisme hos katter, og genetisk nedfelt. Det er ikke et valg de tar. Dette gir mange ganger et inntrykk av at katter ikke trenger årlig tilsyn av veterinær, og at de er en art som helt klarer seg selv. Katter som har for eksempel tannpine, vont i ledd, eller parasitter vil ofte fremstå helt som før, men plutselig urinere inne på feil sted. Da lever de med stress, og atferden de viser det med er ikke direkte pekende på hvor problemet er. Dette handlingsmønsteret er de alene om i familien, og på toppen av dette blir de gjerne straffet for signalet de gir, heller enn hjulpet. 

Katters sosiale struktur er det også helt nødvendig å kjenne til for å forstå dem. Kattene er født med en personlighet. Den kan befinnes seg hvor som helst på skalaen fra veldig sosialt anlagt, til helt asosial (uten behov for oss). Denne egenskapen er den i høy grad født med, men kan i noen grad påvirkes. Det sosiale systemet rundt kattene er veldig fleksibelt. Er det mye mat tilgjengelig kan hunner med flere kull leve sammen i grupper. De er som regel i slekt. Men de er også bevisst valgt ut til gruppen. Man kan ikke bestemme hvilke andre katter en katt skal like, og i det hele tatt om en katt vil ha venner. Om katter er i en sosial gruppe kan man se på om de steller hverandres pels, og hilser på hverandre når de møtes. Gjør de ikke dette kan de sitte i samme rom og stresse hverandre, uten at eieren har den ringeste anelse. Å tolerere en anne katt i familien er kanskje ikke et alternativ for at katten skal ha et akseptabelt liv. Normalt ville en av dem flyttet til et annet sted av seg selv, men det gir vi ikke tamkatten valgmuligheten til. Harmonien i familien kan altså være tilsynelatende. Vi ønsker av og til at våre kunder omplasserer en katt av hensyn til den eller de andre. Og å ha tre eller flere katter er veldig ofte ikke å anbefale. Raskekatter er ikke noe unntak i denne sammenhengen. Noen raser har enda tydeligere behov enn andre. For eksempel vil bengalen nesten alltid fungere best som enekatt og som utekatt. 

Forvent altså aldri at katter som ikke sloss automatisk går godt over ens. De unnviker denne atferden helt til det ikke er noe annet reelt valg. Mange katter «time-sharer» ressurser, personer og steder uten at vi ser dette. Har de tilstrekkelig valg og steder å gjøre av seg kan man unngå alvorlige problemer i pressede situasjoner. 

Etablerte katter vil som hovedregel avvise nye katter i familien. Men over tid kan de velge å innlemme dem i familien. Prosessen bør gå gradvis. I prosessen må kattene har tilgang til å gjemme seg, ha flere steder der den kan finne mat, og i hovedregelen ha en tissekasse mer enn det totale antallet katter i huset tilgjengelig. Katter som er i familie går oftere bedre over ens. 

Den mest påvirkelige fasen for å lære katten å ha sosial kontakt med mennesker er i alderen 2-7 uker. Katter som har positive opplevelser i denne perioden av livet har også bedre evne til å takle stress senere i livet. Siden katter er så veldig mottakelig for stress er dette da en ekstremt viktig fase av livet. Det øker også antakelig evnen til senere læring.

Katter har en ekstremt bra hørsel. De kan faktisk høre overlydene gnagere kommuniserer seg i mellom med. Høye og brå lyder blir derfor ekstremt belastende. Luktesansen er også helt ekstremt bra. Derfor blir alle lukter på nye steder, eller som vi har på klær og sko når vi kommer hjem en faktor i kattens hverdag. Og ofte en trussel. Det er også derfor vi ser at katter responderer så bra på syntetisk genererte feromoner, slik vi finner i beroligende preparater som for eksempel Feliway. Demp nye og plutselige lydinntrykk, tenk over om du kan skifte av deg yttertøyet for du treffer katten, og bruk eventuelt Feliway for å dempe voldsomme inntrykk der katten opplever det sånn. Det finnes lyder å få kjøpt som kattene elsker. Verket Scooters Aria (Teie) har for eksempel blitt forsket på opp mot andre klassiske verk vi mennesker liker, og trass i at de har mange fellestrekk får kattene målbar effekt på biologiske parametre av den første, ikke de andre. Rytme og toneleie er viktige utslagsgivende faktorer. Man kan altså spille både på lyd og luktinntrykk for å tekkes/berolige katter, men først etter at man har satt i gang tiltak for å forandre det man kan i omgivelsene. 

Det meste av kommunikasjonen mellom katter er myntet på å unngå konflikt rundt mat og territorium. Dette gjøres gjennom markering og kroppspositur. Det er altså helt normal katteatferd å markere. Det er vi som stempler atferden som uønsket. Da må vi regulere omgivelsene slik at atferden ikke lenger blir nødvendig. Lær også kattespråk, slik at man kan plukke ut de aller tidligste degnene på misnøye. Vi sier gjerne at katten er firkantete, mens verden rundt dem må tilpasses («sqare cat, round world»). Utpregende flokkdyr, som for eksempel hunder, må i høy grad lære seg å tilpasses vårt liv. Det skal vi ikke kreve av et obligat sosialt individ som katt. 

Sjekkliste for ditt kattehold:

Trygg plass; Dette er et helt privat og sikkert område. Aller helst er dette et sted litt over bakkenivå. Stedet skal gi følelsen av å være beskyttet, isolert og avsondret fra alle mennesker og dyr i familien. Katter føler seg tryggere når de ikke fysisk ser potensielle trusler. La katten velge mellom flere steder du tilrettelegger, og fjern så eventuelt dem katten ikke velger å bruke. 

Mange nok ressurser; Kattene må få så mange valg at alt er der de optimalt er der de vil ha det. Man kan etterhvert ta bort det som åpenbart ikke blir brukt, men i utgangspunktet kan man sette for eksempel toaletter i alle rom, åpent og skult, med utsikt og uten osv. Til slutt vil katten vise deg hva som er riktig. Størrelsen på kassen, type sand etc kan også testes ut på samme måte. Tenk på at katter helst vi vite om de er under angrep, så de liker ikke å sitte og spise med hodet inn i et hjørne, men heller med maten litt ut fra veggen slik at de kan sitte bak den. Noen vil ha rennende vann, andre blir plaget av lyden fra motoren. Alle katter må ha et eget sted å spise. Ingen katter liker å ha toalett og mat i umiddelbar nærhet. For katten er ikke spising en sosial handling slik det er for oss. Lukk ikke dører som blokkerer områder katten liker å oppholde seg på, eller på annen måte begrense tilgjengeligheten dersom det ikke er en god grunn for å gjøre det. Studer kattene nøye, og kartlegg om de er i samme sosiale gruppe. Se etter om de stryker kroppene mot hverandre, krøller halene i hverandre, sover med fysisk kontakt, leker sammen, og steller hverandre. Gjør de ikke det øker kravet til antall ressurser og arealer betraktelig. 

Gi katten mulighet til å jakte eller leke jaktleker; Dette kan man gjøre med leker, eller med å leke med katten. Aktiviseringsleker relatert til mating er også et godt alternativ. Maten kan benyttes til å mimikere jakten. Den kan gjemmes, kastes bortover gulvet eller legges slik at det er komplisert, men ikke umulig å nå. Dra leker i tråder, og la dem leke litt når de endelig får tak i den, men ikke beholde leken hele tiden. Noen leker som lar seg manipulere virker ekstra godt. Leker som inneholder mat er veldig tilfredsstillende. Leker med myk tekstur, eller som ligner på fugler er også mer effektive enn harde leker. Bruk ikke hender eller føtter. Det kan lære inn uønsket atferd. Bare det å få være ute gir automatisk stimulering, da de blir mer årvåkne, og får benyttet hodet sitt mer. Lek helst med kattene individuelt, dersom du har mistanke om at de foretrekker dette. 

Positiv og forutsigbare mennesker; tren på dette fra første stund, og sjekk om kattungen har vokst opp under gode forutsetninger. Vær bevisst på eget reaksjonsmønster, og la katten få lov til å bestemme selv om den vil være i kontakt med besøkende. Skån dem fra støyende venner du måtte ha. Forstyrr den aldri på sitt trygge sted med lyder og nye folk eller atferder. Katten skal alltid være initiativtaker til sosial kontakt. Det er helt i orden å like å parallell-leke med menneskene sine. Mange vil stryke seg på deg, uten å ønske å bli tatt på tilbake. Lær deg og respekter kattens medfødte personlighet. Gi kattene dine individuell behandling hver for seg. De er like forskjellige som vi er. Sosialiseringen er oftest mest vellykket om man begrenser kontakten til 4 forskjellige mennesker. Gjerne som er veldig forskjellige. Preferansene kattene har sosialt kan endres med alderen, så juster etter som årene går. Men plutselige endringer kan også være sykdom. Ta kontakt med oss om dette skjer. 

Respekter kattens luktesans; luktesansen benyttes til å vurdere om omgivelsene er kjente og trygge. Bruk derfor ikke mange massive lukter i huset. Tenk over duftlys, parfymer og vaskemidler. Hold ytterklærne i gangen. De er bomber av opplevelser og trusler for innekatter. Noen katter er avhengig av at nye ting, som for eksempel en ny sofa, er gnudd inn i gamle tepper etc, for da er de trygge og en del av deres opprinnelige verden. Kloring er en måte å plante duften fra potene, og dermed en metode for å inkludere og trygge et område, som for eksempel denne nye sofaen. Vask gjerne et og et teppe i kurven eller på liggeplassen. Da er det meste kjent og kjært. Kattedøren kan lukte skrekk og advarsel. Ikke alle tåler å ha en helt åpen dør til verden, av frykt for bakholdsangrep. Katter som har vært passet av andre eller vært hos veterinæren kan lukte feil når de kommer hjem. Vær veldig oppmerksom rundt katter som har vært bortreist og kommet hjem igjen. Husk at må du intervenere må du følge de andre anbefalingene over; rolig, med lite lyd etc. 

Bruk litt ekstra tid på katten din. Observer, noter og registrer. Kattehold blir så mye mer, akkurat som andre vennskapsforhold du har, når dere virkelig kjenner hverandre.

Linda Bakken Bøe

Veterinær og deleier

Dyrlegene Bodø 

(Basert på AAFP og ISFM Feline Environmental Needs Guidelines, samt forelesninger av Vicky Halls 2019).