Her er oppskriften for å få katten ned i vekt

Her er oppskriften for å få katten ned i vekt

Har du en overvektig katt? 

En katt er overvektig om den veier 10% mer enn idealvekten. Overvekt hos huskatter er et stadig økende problem, på lik linje med overvekt i befolkningen generelt. Det kan være mange årsaker til det. Viktigst er nok at den moderne katten lever et helt annet liv enn den “arbeidende” gårdskatten (ikke ulikt mange av oss mennesker også). Maten er også mye kraftigere og bedre, og lettere tilgjengelig. 

Når vi sier til deg at katten din er overvektig vet vi at vi fornærmer mange, og at vekt er et sensitivt og stigmatisert felt. Likevel må vi adressere problemet, slik at vi kan komme i gang med råd og støtte til hvordan man kan både forstå og forbedre helsetilstanden til katten.  

Hvorfor er katten min overvektig?

Katten har rett og slett tatt inn flere kalorier enn den har forbrukt. For det absolutte flertallet av overvektige katter er det rett og slett overspising vs behov som er årsaken. Vi liker å snakke om beinbygning og metabolske sykdommer for å bortforklare oss, men dette er langt fra vanlige årsaker. Derimot kan vi snakke om endret metabolisme etter at grov overvekt (15% vektøkning eller mer er definisjonen på obese/grov overvekt) har oppstått, og som har store konsekvenser for kroppen. Den fete/obese kroppen settes i en posisjon som kan minne om kronisk inflammasjon/betennelse, og i tillegg vanskeliggjøre dette vektnedgang igjen. Fettet driver antakelig frem betennelser i kroppen som ikke var der, eller hadde særlig betydning før man ble obese. Denne effekten ser vi også hos mennesker, der blant annet leddsmerter og eksemer ikke er uvanlige ved grov overvekt.

Vi har travle liv, og vi er ofte flere som gir katten mat. Vi kjøper og gir mat med ukjent innhold og fyller opp skåla når den er tom, eller for å tilfredsstille en katt som vil ha oppmerksomhet mens ungene maser og telefonen ringer. Og på roligere dager er en av de fine stundene med å eie en katt nettopp gleden vi ser den har når man mater den. Mange eiere medgir til oss at de liker å se på når katten spiser. Det er ikke så rart, for den blir synlig glad og vital når vi fyller opp skålen. Vi har også et litt forvrengt bilde av hvordan en katt skal se ut. Det er lett å tenke at en tynn katt antakelig er syk, mens en overvektig er frisk og velfødd. Og overvektige katter er lykkelige og friske lenge. Men statistisk lever de ikke like lenge som den normalvektige. Gjennomsnittlig levealder er nemlig markant lavere i den siste gruppen. Og de har ikke like stor glede av den vanlige kattehverdagen heller. Vi må derfor tenke fremover. 

Vårt beste råd er; slutt å føle deg skyldig, eller lete etter eksterne årsaker og la være å bli flau. Vi kan løse dette sammen! Tror du ikke veterinæren også har hatt en overvektig katt? Vi er i samme båt. Og katter skal faktisk fra naturens side selvregulere matinntaket etter forbruk og behov, men mekanismen ser ut til å bli ødelagt av elementer i vår moderne livsstil. Både av maten i seg selv, manglende prosess for å skaffe den, og ikke minst psykologiske faktorer ved hvordan katten har det. 

Føler du deg skyldig fordi du har lite tid til katten din? Ikke kompenser med mere god mat. Sett heller i gang en overkommelig “treningsregime”, alltid kombinert med oppveiing av dagsrasjonen på en kjøkkenvekt (ikke bruk målebeger- det blir alt for unøyaktig), og i tillegg et kalori-redusert fôr om den allerede er på plussiden. Selv en kort periode med lek daglig kan bidra til å redusere vekten til katten. Men enda viktigere kan den stimulere katten til å føle seg bra, og dermed redusere overspising av kjedsomhet og frustrasjon. Katter ligger gjerne å lurer på byttet, og kan fange det i en eksplosiv handling. Hele seansen kan ta ned mot 20 sekunder, så om katten får inn slike små angrep på en leke nå og da kan den faktisk være fornøyd lenge med det. En kort lekeseanse kan være mye mer vellykket enn du tror. Det finnes også mange leker som gjør jobben for deg. Hemmeligheten er å gi tilgang til dem i en begrenset periode (minutter kanskje) for så å ta dem bort igjen. Ikke bli skuffet over kort og eksplosiv lek. Det er kattens metode, rett og slett. 

Føler du deg slem når du reduserer kaloriinnholdet i maten? Det er jo tross alt en av gledene ved å ha katt. Slankediettene har tatt hensyn til at katten skal kose seg når den spiser, og føle seg mett etterpå. Katten er altså ikke sulten etterpå, bare fordi den har spist kaloriredusert mat. Noen katter som har fått ekstremt store kaloririke måltider kan bli litt sure, men de kommer over det etterhvert. Slanking slik at katten opplever sult anbefaler vi aldri. Forskjellige måter å gi maten på kan også utgjøre en forskjell. Skåler som kompliserer det å nå mye mat raskt, og å gi deler av dagsrasjonen i en aktiviseringleke gir dagen mere innhold. Husk alltid på at du gjør dette for at katten skal ha det bedre, og leve lengre. Det hjelper på motivasjonen. 

Hva er egentlig fedme (obesity)? Det er rett og slett opphopning av fett, som gir en vekt på 15-20% eller mer over normalen. En katt som skulle vært 4.4 kg er obese når den når 5 kilo (= opp 15%). Litt vektøkning blir fort mye over tid, og små dyr høres lette ut i antall kilo. Regn derfor alltid om vektøkningen fra kilo til prosent. Test gjerne denne økningen på deg selv og din egen vekt. Hva om du hadde gått opp tilsvarende mange prosent siden i fjor? I eksempelet vårt over ville en person på 75 kilo nå ha blitt 86 kilo, og om vektøkningen fortsatte 99 kilo året etter der igjen. Da hører man straks hvor mye 600 gram vektøkning på et år utgjør på en katt. 

Hvordan vet jeg om katten er overvektig? En katts vekt når den er 1 år gammel er nesten alltid idealvekten. Spør oss når du er inne til time om hva vekten er/var, og hvordan vi vurderer katten ut fra vekten den har i dag. Få oss til å vise deg hva vi kjenner på (for øynene er ikke så viktige som hendene). Vi leter etter den akkurat rette følelsen av hvordan ribbene kjennes, om katten har den naturlige oppoverbakken i svangen, og om vi kjenner en midje. Vei deretter katten hjemme med jevne mellomrom, og noter ned. Da skal du ha et godt utgangspunkt for å lære deg hva vi forventer, og å overvåke utviklingen. Det er også veldig viktig med henhold til vektnedgang, som kan være et tegn på alvorlig sykdom. Små svingninger på små katter er viktige å få med seg. Tenk alltid i prosent, både med variasjoner opp og ned. Det er vanlig med årstids-variasjoner. Det er ikke tilstrekkelig med en vekt som holder seg til hele eller halve kilo, da 100 gram kan være en stor endring for en liten katt. 

Vektendring i prosent = (dagens vekt – forrige vekt) / forrige vekt

Hvorfor skal jeg bekymre meg over kattens vekt? Kort oppsummert: noen sykdommer forverres/utløses av økt vekt, og kattens eget daglige virke kan bli mere utfordrende og ukomfortabelt å utføre. For å utdype:

  • Behovet for å bevege seg enkelt rundt om kring er innebygget i kattens forventning om seg selv. Katter er fleksible og tredimensjonale, og vil klatre, hoppe, krype under, angripe raskt, etc. Får de ikke dette til kan de havne i en negativ spiral, og ender opp med økt søvn og matopptak. Interaksjonen med andre mennesker og dyr i familien kan også gå ned, og de kan føle frustrasjon. Forbrenningen går ned, og livskvaliteten reduseres. (Vi snakker ikke om følelser hos katt, men snarere emosjoner. Vi vet at frustrasjon er en emosjon hos katt og at den oppleves stekt, og at velvære påvirkes som en følge av dette).
  • Pelsstell føles ekstremt viktig for katten. Når man ikke får utført denne handingen oppleves frustrasjon. Prosessen å vaske seg er i seg selv en kilde til velvære, i likhet med følelsen av at alt er i orden etterpå. Ustelt pels kan i seg selv gjøre vont, og vil frustrere katten sliden den ikke greier å løse problemet selv. Mange dyr har handlinger de trenger å utføre for å ha det bra, selv om de virker meningsløse på oss, eller at vi tror vi kan erstatte handlingen med oppnådd resultat. Men prosessen i å nå målet er mer essensielt enn vi ofte vet. 
  • Anestesirisiko og risiko ved kirurgiske inngrep øker. Medikamentene fordeles og forbrennes forskjellig når man blir obese, og selv enkel sedasjon for tannrens og pelsstell kan bli farlig. Inngrep i for eksempel buken kan bli veldig uoversiktlig bare med en noe forøket mengde fett. Kirurgen kan for eksempel ikke greie å stoppe en blødning fordi  det ikke er mulig å finne ut hvor den er. Organer kan ligge skjult i fettputer, og sykdommer på dem kan rett og slett ikke sees. Listen her er lang, men nå har du en idé. 
  • Immunforsvaret skrur seg ned, og dermed kan man dø av infeksjoner og få kreft som ellers ville blitt ryddet av veien. Dette er sterkt forenklet, men riktig. Hos obese individer får etterhvert fettet funksjon som et eget organ. Det utskiller adipokiner (signalstoffer) som endrer metabolismen i for eksempel muskulatur og lever. I tillegg påvirker de immunforsvaret lik det man ser ved noen autoimmune tilstander. Nyere forskning peker mot at selv om vi ikke regner fasen der man opparbeider seg overvekt som en sykdom, blir alvorlig fedme antakelig til en egen sykdom når den er etablert. Dette er neppe unikt for katt. 
  • Temperaturreguleringsproblemer. Overvekt gir redusert velvære når det er varmt. Selv om det med norske øyne ikke høres så dramatisk ut er det ikke så lett for katten å kaste jakka når man fyrer, eller etter at man har gått opp en trapp. Da følger det heller en avgrenset periode med ukomfortabel følelse. Og på de ordentlig varme dagene våre må vi antakelig ta hensyn til dette, ved å tilby et avkjølt sted. 
  • Respirasjonen påvirkes. Det er rett og slett tyngre å dra inn pusten. Mellomgulvet skal bakover (nedover hos oss). Katter som må springe fra noe bruker lang tid på å nå normal hastighet på respirasjonen sin etter en anstrengelse, som når de må unnslippe nabokatta. De kan få bank av å ikke greie å trekke inn pusten tilstrekkelig. 
  • Livkvalitet generelt. En frisk katt skal elske livet, like å bevege seg rundt, leke og interagere. Stopper dette på grunn av overvekt reduseres selve gleden ved livet. Husk at vi ikke alltid erkjenner dette, da vår kvalitetstid er sammen på sofaen. Men både vi og katten trenger mer en bare disse øyeblikkene for å holde oss glade og lykkelige i lengden. Og også friske. Katter er veldig gode til å oppleve stress, og i særdeleshet kronisk stress de ikke signaliserer. De sitter gjerne og opplever at de ikke har det bra uten at vi aner det. Og katter kan utvikle sykdom bare på grunn av manglende velvære, og opplevelsen av kronisk stress. Stresset trenger ikke være noe mer en at de ikke liker den andre katten (men sier det ikke til noen), eller at du har fått deg ny sofa. Man oppdager enklest stress når man ser at katten har lagt seg til nye vaner. En katt er ekstremt konservativ, og gjør aldri noe nytt om den ikke føler den må. Nye vaner kan være stress, men det kan også være sykdom. Vanlige sykdommer som kan oppstå av kronisk stress er stressblære (urinerer inne, eventuelt med blod), sår i huden, og tarmproblemer (oppkast og diare), såkalt psykosomatisk sykdom. Vi ser dette hos mennesker også. På katt har man satt dette i system, og er du spesielt interessert kan du lese om FLUDT og Pandoras syndrom på nett. 

Sykdommer vi vet er relatert til fedme: 

  • Diabetes mellitus er vanlig hos fete katter. De tidligere nevnte adipokinene forstyrrer insulinen vi har i kroppen, og blodsukkeret stiger over normalen. Da begynner katten å tisse sukker, og drikker masse for at den ikke skal bli dehydrert. Etterhvert vil de gjerne kaste opp, slutte å spise, bli svake, og kollapse. Behandling av katter med diabetes går, men er dyrt og tildels komplisert. Forebygging er billig og ukomplisert. 
  • Leddgikt har vi lenge oversett. Fett fremmer betennelser i kroppen, også i ledd. Det er veldig lett å overse leddforandringer hos alle katter, men spesielt hos de fete kattene. De slutter tidlig å hoppe, og man fatter derfor sjelden mistanke om at det er noe nytt. Halting er det sjelden katter tyr til av slike årsaker. Overvekten gir også et hardere trykk på ledd, og lettere dannelse av stabiliserende forkalkninger dersom det er små avvik i leddene til katten. Hopp kan også skade leddflater. Noter deg alltid om katten har blitt latere enn før, om den har forkastet å sitte i vinduskarmen, legger seg på enklere steder, ikke tisser i, men ved  siden av en for liten eller for høøykantete tissekasse, sliter med kattedøren, eller om den går stivt. Sjekk om den greier å vakse seg over alt. Har den endret humør eller sosial aktivitet?
  • Urinvegsproblemer. Vi vet at fedme i seg selv kan disponere for en steril betennelse i blæreveggen (husk at fett er betennelsesfremmende).
  • Forstoppelse eller problemer med å få ut avføringen blir mere vanlig med økt vekt. Antakelgi relateres dette til redusert fysisk bevegelse, problemer med sandkassen/utrygghet ute, mulig for lavt vanninntak (generelt eller relatert til væsketap ved diabetes, nyresykdom etc.), eller mulig ekstra fett i bekkenhulen. 
  • Hjertesykdom og høyt blodtrykk. Her finnes det ikke forskning på katt, må det sies. Men hjertesykdom er et økende problem, samtidig med at fedmeproblemet også øker. I alle fall vet iv at det å allerede ha en hjertesykdom gjør det ugunstig å være fet. Vi vet også at det er vanlig for eldre katter å ha høyt blodtrykk. Mye motstand i vevet gjør i alle fall jobben for sirkulasjonen mer ugunstig, om vi ikke kan bevise at det hos katt forårsaker disse lidelsene. Ekstrapolering fra andre arter gir imidlertid grunn til å tro at det har en sammenheng. 
  • Fettlever er en veldig alvorlig tilstand katter er predisponert for. Aller helst ser vi dette hos fete katter som plutselig av en eller annen grunn ikke spiser. Det spiller ingen rolle om de ikke har spist fordi de er syke, har vont i tennene sine, eller har blitt innestengt i naboens garasje. Resultatet er at de kveler sin egen lever i fett som de henter fra overskuddslagrene sine rundt omkring i kroppen. De tidligere nevnte signalstoffene fra fettvevet (som nå er et eget organ, på en måte) påvirker leverens evne til å arbeide riktig. Og i tillegg er fettet som rekrutteres en enorm bølge å håndtere. Katten greier ikke å omarbeide alt dette fettet energi, og leveren overveldes og skades, av og til slik at den ikke kan komme seg igjen, og dermed svikter helt. Katter tåler ikke å ikke spise jevnt, og i alle fall ikke om de er fete. Det kan rett og slett gi leversvikt. Det er ikke sånn at en fet katt greier seg bedre enn en tynn fordi den har “opplagsnæring” som man sa i gamle dager. Fete katter som har vært uten mat, og virker å ha tatt apetitten sin, kaster opp eller er påfallende slapp må umiddelbart legges inn på klinikken. Ekstra alvorlig er det om man ser gulskjær på det hvite i øyene eller i huden (gulsott).

Hvordan er det naturlig for katten å spise? Katter har via evolusjon endt opp som topptrente drapsmaskiner. 10-20 mus per dag skal finnes, planlegges drept, og utføres avliving på. Dette tar mye av den våkne tiden til en katt som lever i naturen. De bruker energi på å leke med maten først, og mye mer energi på å plukke den fra hverandre og spise den enn maten vi tilbyr dem. Det betyr også at de vil innta flere, små måltider i løpet av en dag. Mat som ikke tynger og hemmer dem før neste jakt, og kalorier som forbrennes jevnt i daglig virke. Og evolusjon tar mange generasjoner. Det er den samme katten som jobbet på gården for 50 år siden vi har liggende i sofaen i dag. Ingen ting av det den har i seg har vi med andre ord avlet bort. I tillegg jakter og spiser katter alene, ikke i flokk. De har ikke en motivasjon for sosial spising sammen med andre. Da handler det ofte om å spise så fort at ingen tar maten i fra dem. Å spise med andre er gjerne stressende for katten. 

Blir du manipulert? Mange katter opplever at når de tar kontakt med eier (stryker seg etter bena, vokaliserer) får de plutselig ekstra mat, selv om det i utgangspunktet ikke var det de ville. De er ikke dummere enn at de manipulerer oss videre ut fra denne i utgangspunktet velmenende misforståelsen. Men er det mat, eller er det sosial kontakt de vil ha? Mye av overføringen kan faktisk bero på en ren misforståelse. Mange katter tar kontakt, men vil ikke ha kos eller mat. De vil bare sosialisere. Andre tar gladelig i mot lek eler kos, heller enn mat. Er å erstatte resultatet katten oppnår med å ta kontakt noe du kan forsøke hjemme? Noen blir midlertidig sure, fordi de ikke liker forandring i rutiner, men med litt utholdenhet kan også katter legge om forventingene sine til deg. 

Hva er egentlig i den naturlige dietten? Katter er helt og holdent kjøttetende dyr. De kan ikke velge dette bort. Plantemateriale kan de ikke nyttiggjøre seg i særlig grad, og karbohydrater i kosten trenger de ikke. Dette er veldig annerledes hos hunder; katt er ikke en liten hund! Hos katter er det sånn at langt tids inntak av karbohydrater skader insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen, og de kan utvikle diabetes. Spising av gress har ingen ting med et ernæringsmessig behov å gjøre. Katter dør/blir syke uten noen essensielle fettsyrer som er tilstede i deres naturlige diett, samt for eksempel for mye vitamin A. Store mengder flerumettet fiskefett uten antioksidanter kan være farlig for katten. Kattunger som får mye fosfat og lite kalsium utvikler ikke skjelettet riktig. Dette er det tatt hensyn til i kommersielle dietter på markedet nå, men tidligere var det ikke uvanlig med for eksempel hjertesykdom relatert til mangelsykdommer. Det kan være utfordrende å lage mat hjemme til katter, siden mangler kan oppstå. Tenker man over det er det ikke mange år siden vi begynte å kunne kjøpe kattemat på butikken, men læringskurven har vært bratt. Og det er veldig få år siden alle katter hadde mulighet til å supplere selv det vi ikke ga dem av næringsstoffer på topp. Dette er grunnen til at vi fraråder dietter på for eksempel ren seifilet, selv om alle er enige om at det smaker veldig godt, og er veldig sunt. Det er bare ikke innholdsrikt nok, selv om det er en diett på høyt protein med høy biologisk verdi. Og ingen katt legger vel ned hverken stor eller småfe. Kjøtt er ikke likt bygget fra matkilde til matkilde. Naturen vet alltid best. 

Vi tror at både hva den spiser, og hvordan den spiser er et element i overvektsproblematikken. Manglende fordeling ut over dagen av et fôr med topp kvalitet med masse kalorier er ikke optimalt. Innekatter har oftere liten plass, lite å gjøre, og utvikler gjerne atferdsproblemer og lever med kronisk stress (husk at en katt som sover mye kan ligge å stresse uten at du ser det fordi livet er kjedelig). Dette kan gi et unormalt forhold til mat. Så har iv misforståtte signaler til eier, som alltid leder til mere mat, og appellerer til vår samvittighet i et travelt liv. Noen endre kattematen til en annen type dersom katten spiser litt, og så går sin veg. Enda dette er det som er normalt for en katt. Da prøver man med bedre og bedre makelighet, for at katten skal spise helt opp, og dermed driver frem et overdrevent inntak. Spiser man mer enn man trenger over tid overkjører man den naturlige metthetsfølelsen. 

Kastrering/sterilisering øker faren for vektøkning. Prosedyren reduserer mengdebehovet med 20-25%. Når vi bestemmer oss for at kastrering er en måte å øke kvaliteten på dyreholdet vårt, dømmer vi oss samtidig til å tenke over hvor mye mat vi gir resten av livet. Det er en lite pris å betale for å unngå overbekattning, slosskader og påkjørsler av katter i flukt fra en rival. Det ukastrerte livet er ikke enkelt. 

Hva skal du gjøre for å regulere kattens vekt? Vi må selvsagt at utgangspunkt i at vi må tilføre mindre energi, og forbrenne flere. Ingen hemmeligheter her. Men vi hjelper deg gjerne om du gir oss informasjonen vi trenger. Da trenger du å legge en plan, og lage notater. De kan du ta med når du kommer til time hos oss. De fleste som gjør som vi foreslår blir overrasket over hvor mye katten faktisk spiser. 

Registrering og regulering av inntak:

  • Lag en dagbok/plan. Først kalkulerer du hvor mye katten har spist hver dag inntil man begynner på detten. Det er utgangspunktet ditt for hva du vet er for mye mat. Alt som inntas regnes over i vekt, og så ganges oppmed kcal pr 100 gram. Alle i familien er så med på å se på tallene, og så forsøke å sette målet for den nye dietten. Hvis alle veier og skriver ned det de daglig gir 14 dager før dietten endres, er det lett å få oversikt og kontroll på det vanlige inntaket. Deretter fortsetter man å notere etter at ny diett er etablert. Katten veies hver uke, og planen justeres etter om man ser effekt. Det finnes mange apper beregnet på folk der man kan finne energiinnholdet i ekstra mat man tilfører, og det er viktig at alt kommer med på oversikten. 
  • Se om dere kan dele opp maten i flere måltider. Tål at katten stresser litt i begynnelsen av nye rutiner, men ikke at den slutter å spise. Det vet dere nå er farlig for katten. 
  • Se på kvaliteten av fôret. Ikke alt som er veldig dyrt er bra, og omvendt. Det meste som forhandles av dyrebutikker er av god kvalitet, men det finnes “junk food” på billigmarkedet innimellom. Dyre boutique-merker gir sjelden det lille ekstra det lover, og det er veldig tynt med dokumentasjon bak mange av rasefôrene (med noen unntak). Ta også en titt på godbitene du gir. Naturlig høyt innhold av kjøtt er bra. 
  • Kartlegg om katten spiser hos naboer eller jakter selv. Må man legge inn et fratrekk eller be andre som setter ut mat om å slutte? Stjeler katten mat, eventuelt fra andre katter/dyr? Det finnes alltid muligheter for å låse av eller sette bort. Chip-styrte katte-matere kan man kjøpe eller lage selv. Husk at katter ikke har glede av sosial spising, så de trenger ikke spise i samme rom. 
  • Legg inn aktivitetslek i fôringen dersom katten kaster i seg maten. Selv små måltider skal aller helst ta litt tid. 
  • Finn ut hva som er målet. Vi hjelper deg med dette, og med å justere målene etterhvert. I utgangspunktet er det oftest kattens vekt vet et års alder, men det er ikke alltid realistisk. De alle fleste katter skal ligge mellom 3-5 kilo. Maine Coons får være tyngre enn vanlige huskatter. 
  • Velg mat med lavt nok kaloriinnhold. Våtfôr metter ofte bedre, og har mindre karbohydrater enn tørrfôr. I tillegg er det større volum per kalori å spise, og derfor metter derfor bedre. Det er ikke alltid mulig å slanke på et et vanlig “lettfôr”. Veterinærer har kattefôr som er beregnet på utfordrende slanking. Lettfôret kan du bruke senere til å holde vekten stabilt på et lavere nivå. Mange ser ikke forskjell på disse to diettene. Er katten bare lett overvektig kan selv det å regulere mengden til et normalt dagsinntak være nok til å oppnå resultat. Ingen katt er lik, og den ukentlige veiingen er den som forteller om vi har riktig diett. Å gi riktig mengde fôr av hver type diett utjevner også ofte prisforskjellene mellom billige og dyre merker, slik at pris ofte fremstår som villedende. 

De to prinsippene bak balansen i slankefôr til katt: 

  • Hvordan fungerer det når man legger til mer fiber og mindre fett i et kattefôr? Fiber går rett igjennom katten. Det gir vekttap i og med at det erstatter innhold som ellers ville blitt tatt opp, men det slanking skjer på noe bekostning av muskelmasse. Hastigheten på metabolismen går noe ned, og noen av næringsstoffene tas ikke like godt opp fra tarmen. Det smaker heller ikke like godt for katten, og det blir en del avføring mer enn mann er vant til. Fordelen er at man kan gi større volum med fremdeles lavt kaloriinnhold, og katten anser seg som mett. 
  • Hvordan fungerer det med mindre karbohydrat og mer protein? Det er egentlig bare ekstremversjonen av det vi vet katt helst vil ha, og det virker. Vi endrer kattens metabolisme, heller enn å fylle maten med ufordøyelig materiale. Dietten er helt lik den vi anbefaler for katter med diabetes mellitus. Dietten går ikke ut over muskelmassen, og den smaker veldig mye bedre. Mengden avføring blir om noe mindre. MEN det er viktig å måle opp mengden nøye. Det er mye kalorier i denne dietten, så her er mengdereguleringen viktigste veien til målet. 

Hvor mye mat skal den overvektige katten få for å gå ned i vekt, og hvor raskt skal det gå? Det ekle svaret på dette spørsmålet er:

Kalorier per dag (Kcal) = (30 x vekten i kilo) + 70

men få bruker denne. Vi følger oftere det som står angitt på pakken for å oppnå en idealvekt veterinæren har bestemt, og justerer etter effekt. Mislykkes man må man imidlertid feilsøke, og da kan regnestykket være nyttig. Målet er ca 1% vektreduksjon per uke. Let omregnet kan vi også si at en katt trenger 40-50 kilokalorier per kilo kroppsvekt per dag. 40 for late katter, og 50 for aktive katter. Problemet med slike absolutte tall og tabeller er at katter som har bedrevet grov overspising kan ende med å gå for raskt ned i vekt. Her kommer dagboken du laget de siste 14 dagene før slankingen inn. Vi kan lage eksempelkatten LotePus: Han er 6,5 kilo, og skal bli 5,5 kilo. Vi sikter på 1% reduksjon per uke. Etter en mnd vil vi da at han skal veie 6,25 kilo. Det vil ta ca 4 mnd å nå idealvekten til LotePus. Iv virkeligheten oppstår det gjerne skjær i sjøen, så det kan fint ta litt lenger tid enn dette. Men det må være fremgang, og man må ikke gi opp. Etter regnestykket øverst skal han få 235 kcal/dag når han er ferdig slanket for å holde kroppsvekten stabilt. For å nå målet må han antakelig ned til 60-70% av det kaloriinnholdet han får i i maten per dag før slankingen begynte. Akkurat dette tallet vil variere fra dag til dag, og det er her den ukentlige vekten skal ende på =1%. Er det mindre må du knipe litt mer på rasjonen, går det fortere må du gi litt ekstra. 

Å endre dietten/fôringsmetoden til et veldig konservativ vesen er en utfordring av og til. Det er vanlig å oppfatte fete katter som grådige, men de kan faktisk også være veldig kresne. Og som alltid er det farlig for katter å slutte å spise, så teknikken vi pleier bruke med hundene (den spiser nok når den blir sulten) er litt skummel her. Katter kan finne på at de alltid bare skal ha tørrfôr eller motsatt; bare våtfôr. Alt nytt kan være feil. Det er lurest å endre dietten hos en frisk og glad katt. Syke stressede katter er mindre åpne for noe nytt. Begynn med 75% av den gamle, og 25% av den nye maten blandet sammen. Neste dag tar du halvt om halvt, osv. Begynner katten å stusse kan du holde på blandingen noen dager uten å redusere den gamle maten inntil det går glatt, og så fortsetter du overgangen. Noen katter liker å spis enn mat fra boksen til den den fikk før. Andre responder på å få litt ny mat på topp etter den gamle, for så å gradvis redusere dosen på den første. Det kan ta noen uker i verste fall. De fleste liker matro. Om maten alltid har stått ute begynn å ta den bort etter at den har stått ute en time, men gi flere ganger daglig. Det kan være en prosess som katten må bli vant til før du endre på selve dietten. Når du er i mål er det på tide å tenke på om du kan endre måten du mater på, f eks med aktivisering. Noen setter små mengder mat rundt om kring i huset, slik at katten oppfordres til å lete. Magne katter liker dette. Det er ikke anbefalt om du ikke er hjemme hele dagen, for katten kan støvsuge hele dagsrasjonen ganske raskt. Men oppstår det mat på uventet steder vil den av og til sette pris på letingen, og lete også når det ikke er mat der enda. Metoden er best for tørrfôring. Aktiviseringsmatskåler og leker kan lages eller kjøpes. Godbiter kan gjemmes på lure steder. Plutselig finner katten en, og den lærer etterhvert at man kan jakte godbiter inne. Bruk det tredimensjonale rommet, i alle fall etterhvert som vektreduksjonen slår inn. 

Livsstilsendring og aktivitetsøkning er også viktig, men ikke uten at man kar tatt kontroll over kaloriinntaket. Noen av aktiviseringene rundt maten bidrar også her. Selv 5-10 minutter om dagen kan spille en rolle, så selv om vi har travle liv bør det gå fint. Jaktleker er alltid populært. Vi fraråder å bruke hender og føtter til å trene jaktlek med, for her kan det oppstå varige og upraktiske misforståelser over hva som er morsomt og ikke. Leker kan være billige; sammentrykket papir, doruller, vinkorker, pappesker, papirposer (ta bort håndtaket). Inveter gjerne i catnip, om din katt responderer på dette. Det gjør alle leker mer interessante. Utkikksposter er viktige, og en del av aktiviteten. Der “oppdager” katten utfordringen, og oppsøker den selv. Katten skal komme og leke på eget initiativ, og være i fred der den hviler. Vil den ikke så må du være kreativ, heller en oppsøkende. Ruller på lekene, og legg bort det du nettopp ha lekt med en uke eller så. Det nye er alltid det artigste. Leker som ligger rundt om kring taper interesse. Noen katter opplever pelsstellet du gjør som aktivitet, men her er det store individuelle forskjeller. Katter i samme hjem kan aktivisere hverandre ,men her er det mange som blir lurt. Stress virker mot sin hensikt, og mange katter lever i stressende relasjoner til andre katter de bor sammen med. Det er også bedre for katten om den bor slik at den kan gå ut. Noen katter tåler veldig dårlig å være innekatter, og enkelte rasekatter tåler det dårligere enn andre. Kan du gjerde inn noe av tomt eller veranda gir det, om det er umulig å slippe katten ut av hensyn til sikkerheten til katten. 

Når skal man evaluere effekt og fremgang av slankingen? Oftere om du har samtidig sykdom, og en gang i uken på alle andre. Går det veldig fint kan du begynne å veie annenhver uke. Noen katter blir stresset av at noen jakter dem ned og veier dem for ofte, og ikke hent katten der den slapper av. Det er bedre å gjøre det når dere likevel er i aktivitet sammen. Er det veldig stressende må du ikke gi opp, men endre rutine/rom/teknikk eller eventuelt øke intervallet mellom veiingene. Sett nye mål for eksempel etter hver 4. uke. Kanskje gjettet vi feil idealvekt, og da må målet justeres. 1,3% vekttap per uke regnes som absolutt maks. Går det raskere enn dette må man øke døgn-rasjonen. Og så er det ikke alle som lykkes, og mange blir frustrerte. Det første du da gjør er å se om du jukser! Det er menneskelig å jukse når man er glad i noen som ønsker noe du kan gi. Men hold fokus på at du vil ha katten i et langt liv, ikke et kort, dyrt og sykt et. Så må du rett og slett forfølge katten for å se hvor den finner de ekstra kaloriene. En veldig overvektig katt kan bruke et år på å nå idealvekten, og krever oppmerksomhet for ikke å få tilbakefall resten av livet. 

Hva når man har nådd idealvekten? Egentlig det samme som det mest ideelle, nemlig å forhindre vektøkning i første omgang. Vi må først og fremst bekjempe effekten av kastrering, uten å slutte å kastrere. Det betyr at når inngrepet er utført/katten er nede på akseptabel vekt må vi automatisk redusere inntaket med 25% i forhold til andre voksne, ukastrerte katter. Det gjøres med reduksjon av kaloriinnholdet, ikke med reduksjon av mengde. Da føler katten seg mett. Hold videre øye med vekten hele livet, med jevne mellomrom. Juster aktivitet og kaloriinntak, og tenk over hva du gir katten din ekstra, og vei alltid opp dagsrasjonen. Og vipps har du full kontroll. Kanskje veiing ikke er nødvendig mer en en gang i måneden, men når du ser endring må du regne om i prosent, og skaffe deg et bilde av hva vektøkningen egentlig betyr. Lær katten tidlig at aktivitet er en normal del av hverdagen. Benytt fôr man vet er av god kavalitet med optimalt innhol for lite aktiv katt. Ikke juks med godbiter uten å trekk fra på den totale rasjonen per døgn. Godbiter må inngå som en del av det totale kaloribehovet per døgn, ikke noe som kommer på topp. Vei nøyaktig hver dag. Ikke gjett. Kjenn etter ribben, svange og midje, og konstater at alt er som det skal. Reager om det skjer endringer, både opp og ned i vekt. 

Hva er veterinærens rolle? Vi identifiserer problemet der eier ikke ser det, veileder i froventinger til vektnedgangen, og bidrar til feilsøking der vektnedgang ikke går som det skal. Vi er der for å minne deg på at dette kan bli vanskelig, og at d kanskje kommer til å trenge oss som støtte underveis. Tenk nøye igjennom p forhånd hvilke av punktene over som angår din katt, og noter ned utfordringene dere har. Ta med informasjon om alt dere gir, når og hvordan, og kattens vaner rundt mat. Hvor mange som bor i huset, inkludert andre dyr, og relasjonen mellom alle. Tenk nøye igjennom om du har hatt tanker om helseproblemer, slik at vi kan sjekke ut disse tidlig i forløpet. Vi er der for å si at du må huske at selv om du føler at du er slem mot katten, er det fordi du vil den vel. Som et barn vet den ikke eget beste, og du kan ikke gi den (som du ikke kan med et barn) gi den det den vil har for at den skal slutte å klandre deg. At ting tar tid. At 5 minutter aktivitet er mye mer enn det du ga den før. At når du regner på behovet og mengden mat du gir jevner prisen mellom billig junk-food og dyrere kvalitetsfôr seg ut. At du kommer til å glippe en og annen dag. At du må huske å være ærlig med deg selv når du fører dagboken, og få med alle godbitene. Og at alle i familen, og kanskje i nabolaget må spille på lag. 

Lykke til fra Dyrlegene! Vi vet du kan klare dette.

Linda Bakken Bøe

Veterinær og deleier

Dyrlegene Bodø

Kilde: Basert på personlig erfaring via kurs, notater, artikler og bøker holdt/publisert av Andrea Harvey, Samantha Taylor, og Vicky Halls i årene 2012- 2020. Dette er folk som virkelig kan katt, og alltid taler kattens sak. De har bidratt til å få mange til å SE katten for det den er, ikke som en liten hund. Lytt til dem!