15 mai Hjemmelaget diett for allergisk hund
Skal du tilpasse diett til en allergisk hund, eller forsøke å finne ut om det er noe i foret hunden din ikke tåler? Her er en enkel (litt forenklet) guide. Du bør utrede i samarbeid med en veterinær med spesiell interesse for hud. Først gjennomgår vi prinsippet, og lenger ned selve oppskriften.
Hjemmelaget eliminasjonsdiett er gullstandarden for å forsøke å finne ut om en hund reagerer i hud eller tarm på noe av det vanlig hundefôr/mat kan inneholde. Da velger vi én proteinkilde (= en type kjøtt) og en karbohydratkilde (=en type grønnsak), og holder oss til bare dette i 6-8 uker. Vi velger ingredienser enten på grunnlag av en blodprøve, eller hva vi er helt sikre på at hunden aldri har vært fôret på. Det siste kan være vanskelig å finne ut av, da kommersielle fôr ofte inneholder en uoversiktlig miks av ingredienser. Blodprøven kan derfor hjelpe oss med å “se” hva hunden har vært lite eller mye borti, og så velger vi det den har spist minst av. Når vi setter i gang dietten må vi gjøre dette ordentlig, uten å synde med en eneste smule, og med familie og velmenende besteforelder på lag. Det er mulig vi må prøve med en annen ingrediens etter dette tidsrommet dersom responsen er dårlig.
På andreplass kommer såkalte hydrolyserte dietter. Mange velger dette av pris, og bekvemmelighetshensyn. Hydrolyserte dietter har fått alt proteinet kappet opp i så små biter at immunforsvaret ikke lenger greier å plassere hvilket dyr det kom fra, og dermed virker det på samme måte som om man unngår å spise det aktuelle dyret. Vi sier dyret, for i realiteten er det oftest en eller annen type protein man reagerer på, og kjøtt er stort sett proteiner, og den viktigste proteinkilden vi har. Kommersielle hydrolyserte dietter er det vanlig å holde seg strikt til i 8-12 uker, også her uten å synde. Og man kan ha bedre effekt av et annet fôr, så har man noe effekt bytter man til et nytt, for å se om det blir enda bedre.
Noen merker bedring etter 4 uker, andre etter mye lenger tid, og graden av bedring er variabel. Men diagnosen fôrallergi stilles ikke før man har utfordret immunforsvaret til den nå bedre hunden, og sett tydelig at det da oppstår en forverring. Det kan være generell kløe, slikking på labbene, øreproblemer, aking, diaré eller kløe i baken. Det er nok at et av disse symptomene er tilstede, blir borte, for så å komme tilbake igjen når hunden blir utfordret på gammel diett. Da er diagnosen satt, men det trenger ikke være den eneste diagnosen den har. Vi tar derfor i mot all bedring som godt nytt, selv om hunden ikke blir helt bra av diettomleggingen alene.
Om den blir noe bedre, men ikke helt bra kaller vi det for en del-diagnose, og så fortsetter vi gjerne med å finne ut om innendørs (midd) eller utendørs (pollen) allergener kan være hele eller deler av problemet. (Disse hunden har som regel ikke magebesvær, men kan klø i baken. Ellers er kløesymptomene ganske like, og vanskelige å skille).
For ordens skyld; kommersielle allergiprøver mot annet enn det hunden spiser finnes og brukes mye, men svarene må tolkes varsomt. De gir heller ikke en diagnose, men er et godt hjelpemiddel for å se om det er noe man kan unngå, tilrettelegge, eller forsøke å lage en vaksine mot. Vi stiller heller ikke diagnoser basert på dem før vi har medisinert, og sett at det har effekt, til rett årstid, og i kontakt med det mistenkte. Det skal ikke være enkelt… Men naturen er sjelden sort hvitt, og har aldri to streker under svaret. Det gjør kommunikasjonen mellom veterinær og eier komplisert.
Du har nå forstått at du må være av den tålmodige sorten, og ha sans for å føre dagbok for å finne bedringene. Det fine er at selv om det tar lang tid å bli bedre, går det raskt å bli dårligere, så da er det lettere å bli sikker på at du har registrert rett mens vi utsetter hunden for det den kanskje ikke tålte etterpå.
Hvor mye hjemmelaget mat trenger en hund?
5 kg 250g
10 kg 500g
15 kg 750g
20 kg 1 kg
30 kg 1,5 kg
Hvordan skal den tilberedes?
Dietten bør bestå av like deler kokte animalske proteiner og karbohydrater.
Animalske proteiner kan være: meieriprodukter, alltid naturell (trenger ikke varmebehandling).
Egg kokes i 10 minutter, eller lages som eggerøre. Hviten må være helt stivnet.
Kjøtt og fisk skal alltid være varmebehandlet. Koking, steking, mikrobølgeovn, eller ovnsbakt er helt i orden. Bruk ferske eller fryste ingredienser, men ikke konserverte produkter. Kokt kjøtt er mindre allergifremkallende enn ubehandlet kjøtt.
Er du ingen kokk? Her er enkle fremgangsmåter:
Koking av kjøtt: Kutt kjøttet i mindre biter. Ha på vann til det dekker. Legg på lokk. Kok på lav varme i 1-3 timer.
Koking av fisk: Legg fisken i en kasserolle, ha på vann til det dekker, trekk i 20-30 minutter. Fjern alle store ben.
Mikrobølgeovn: Del opp kjøtt eller fisk i små porsjoner. Legg på plastfolie Rør innimellom. 150g kjøtt trenger 5 minutter på 800w/10 minutter på 400w. 150g fisk trenger 5-8 minutter på 800w.
Ovnsbaking: Varmes fordelt i en ildfast form på 180-200 grader i 20 (fisk) til 60 (kjøtt) minutter.
Stekepanne: bruk litt vegetabilsk olje.
Tilsett aldri salt eller krydder, men litt olje går bra.
Forslag til karbohydreatkilder:
Hvete (inkludert paste. Må kokes), korn (kokes), havre (f eks kokte havregryn), mais (kan brukes rett fra boksen,men må da knuses), ris (kokes), soyabønner (vaskes og kokes), søtpotet (kok), vanlig potet (kok), erter (vask og mos), gulrot (kok og mos) og ølgjær (som tilskudd).
Hund som koser seg med en proteinkilde; kan griseører gi vonde ører? Det vet vi ikke før vi har eliminert svin fra dietten en stund. Godbiter er fy under utredningen. Hold ut!
Vi håper dette var nyttig, og tar gjerne i mot tilbakemelding om noe er uklart, unøyaktig eller rett og slett helt topp! Lykke til, og velkommen innom for en allergiprat med Linda om du mistenker at det trengs. Husk at ører skal være selvrensende, og at det er høyst uvanlig at en hunder liker å slikke på bena sine. Oppskrift og tilberedning er etter publikasjon fra DrBaddaky, som er vår faste sammarbeidspartner når vi utreder allergiske pasienter, og spesielt om vi møter på uventede utfall, eller kompliserte kasus. Du kan lese mere på hennes hjemmeside: www.drbaddaky.no