Kroppslukt hos dyr

05 feb Kroppslukt hos dyr

Alle dyr har sin egen kroppslukt. Hos dyrene våre er lukten et resultat av oljer og sekreter fra kjertler som finnes i huden, og noen av hudens avfallsprodukter. Lukten er viktig for gjenkjennelse, sosial interaksjon, og kjønnsdrift. Lukten er mest totalt ved ørene, labbene, på ryggen, halen, og ved anus. Her er kjertlene i høyest antall. Hvor uttalt lukten er er avhengig av art (hund eller katt), rase, og seksuell status (kastrert eller ikke). I tillegg har hunder og katter analsekker. Disse produserer og lagrer et sekret som er gråbrunt, tyntflytende, og som tømmer seg i analåpningen, hovedsakelig når dyret bæsjer. Åpningene ligger klokka 4 og 8 ca, om man ser for seg åpningen som en klokke. Sekretet har en distrikt og meget personlig og individspesifikk lukt. Det er å regne som et visittkort, som legges på hver avføring. Noen mister ut litt sekret når de er veldig redde. Enkelte individer har en voldsom produksjon, og slipper litt nå og da. Det kan bli sjenerende. Høyt fiberinnhold gir fastere bæsje, og bedre tømming når de skal tømmes. Det forebygger utidig tømming, og opphopning av innhold som kan disponere for kløe, eller i verste fall tett åpning og at sekken sprekker opp. Noen ganger lukter dyr fordi de liker å rulle seg i noe som lukter sterkt. Noen dyr er dårlige til å stelle seg selv, og kan begynne å lukte. Da er det viktig at vi tenker igjennomom de kan være stive/ha smerter forbundet med det å stelle seg, eller rett og slett har blitt for fete. Da kan det nemlig bli vanskelig å nå frem. Men aller viktigst er hovedårsaken til forøket kroppslukt et resultat av inflammasjoner i huden, og aller oftest i ørene. Svekket hud ved for tett pels, allergier, eller fremmedlegemer gir sekundær oppvekst av bakterier og gjærsopper, og må utredes av en veterinær med særskilt sans for hudsykdommer. Hos oss er dette meg. 

Velkommen på besøk!

Linda Bakken Bøe

Veterinær og deleier

Dyrlegene.