05 feb Livmorbetennelse eller pyometra hos tispe
Livmorbetennelse (pyometra)
Hvorfor får tisper pyometra?
Livmorbetennelse hos eldre tisper skyldes en fysiologisk normal og langvarig påvirkning av vanlige og egenproduserte hormoner på veggen i livmoren. Overflaten her blir forandret (cystisk). Ved løpetid åpner livmorhalsen seg (porten mellom skjeden og livmoren). Når hunder som har en slik endret overflate inni livmoren får løpetid vil helt vanlige bakterier som alltid kommer inn i livmoren i denne fasen, plutselig kunne feste seg i den forandrede overflaten.
Da danner det seg en infeksjon, og etterhvert blir det dannelse av puss. (Det finnes en variant som kalles mukometra. Her er hovedinnholdet i livmoren slim. Dersom en drektighet går galt, eller man har administrert hormoner (som vi absolutt fraråder) kan man få en variant som ikke betinger varig endret livmor. Det har jeg ikke lagt vekt på i dette innlegget. Den siste varianten kan behandles uten operasjon. For den klassiske varianten er dette ikke et alternativ).
Hvordan oppdager du at tispa har livmorbetennelse?
De fleste opplever slapphet, og at tispen henger litt etter på tur. Ca 70% (avhengig av hvilken bakterie som er i flertall i livmoren) opplever at tispa blir unormalt tørst, og urinerer mye. Mange tisper slikker seg bak. Alle uvanlige atferdsendringer på eldre hunder fra ca 2 uker etter løpetid vil vi gjerne ta en titt på. Om du ser utflod eller ikke avhenger av om livmorhalsen har lukket seg etter løpetiden eller ikke. Er den lukket, kan pusset hope seg opp inni livmoren.
Det er altså ikke et pålitelig tegn om det er utflod eller ikke. I tillegg er det ikke alle tisper som viser tydelig tegn på sykdom. De trenger heller ikke ha forandringer på blodprøver, siden hulrommet inni livmoren kan fylle seg uten at det affiserer dypt i veggen og når ut til blodet, og dermed kan de gå lenge infisert og uoppdaget av immunforsvaret. I neste fase får de feber, og kraftig nedsatt allmentilstand. Da kan det være i ferd med å bli for sent å redde hunden.
Livmorbetennelsen gir nå etterhvert blodforgiftning, og i værste fall revner den svekkede livmorveggen, og det gir fri puss i buken. Dette betyr i de fleste tilfeller bety at tispen ikke kan reddes. Livmorbetennelsen hos eldre hunder er altså en dødelig sykdom om den ikke behandles.
Hvordan diagnsostiseres livmorbetennelse?
Vi tar utelukkende ultralyd av buken for å stille denne diagnosen. Røntgen er ikke detaljert nok. Historien du har å fortelle er av stor betydning. Blodprøvene er viktigst for å utelukke at det kan være noe annet, og eventuelt hvor alvorlig det er når det er ordentlig alvorlig fatt.
Hvordan behandles tilstanden?
Det er ingen måte å reparere livmoren på, og fjerner man infeksjonen med antibiotika kommer den bare tilbake. I tillegg fører unødvendig bruk av antibiotika til en forøket miljøbelastning, og en fare for oss mennesker. Vi tilbyr altså ikke dette som behandling. Vi anser dette som en hasteopersjon, der vi fjerner både eggstokker og livmor. Det betyr at hunden ikke lenger kan bli drektig, og den vil aldri mer få løpetid.
De første 10 dagene etter operasjonen må hun holdes helt i ro, de neste ti i bånd. Så er livet som før. De føste dagene vil tispa få flere typer smertestillende, og hun må ha daglig kontroll av såret. De aller fleste kommer seg over en slik operasjon mye lettere enn man skulle tro. Vi utfører prosedyren ukentlig hos oss, og de aller flest tispene blir raskt helt seg selv igjen. Utflod og forøket drikking kan imidlertid vare noen dager etter inngrepet.
Hva må du tenke på etter inngrepet?
Hunder som får fjernet eggstokkene sine blir tilbøyelige til å legge på seg. Siden det oftest gjelder eldre hunder er det ekstra viktig at de holder vekten nede. Dette fordi eldre oftere har leddproblemer, og økt vekt belaster leddene ekstra. Selv om det snakkes mye om aktivitet og trening, har dette først og fremst med andre helseaspekter å gjøre (og vi støtter selvsagt trening!).
Men 90% av all vektreduksjon og vellykket vedlikehold skjer gjennom regulering og endring av kostholdet. Kontrollerte mengder, etter fôrprodusentenes anbefalinger og helst av kalorifattig diett vil bli nødvendig på livstid for den opererte hunden. Noen få tisper kan bli inkontinente, og kan lekke litt urin. Da kan det hende hun må få tabletter mot dette. Hos enkelte raser ser vi at pelsen kan få en annen kvalitet.
Vi der for eksempel av og til hos Cocker spaniel en litt ullen pelstype. Det er også beskrevet i litteraturen at noen tisper kan bli litt surere enn før. Men alt dette er verd det, siden kirurgi kurerer lidelsen 100%.
Linda Bakken Bøe
Veterinær og deleier
Dyrlegene Bodø