27 feb Musikk til katt mot stress, virker det?
Musikk kan virke avslappende på oss. Men visste du at den riktige musikken også virker beroligene på katten din? Det har vært musikk for katt på markedet en stund, og noen dyreeiere har ment å se en nedroende effekt. Det er ikke nok for oss fagfolk, som alltid trenger vitenskapelig bevis. Når foreligger det en godkjent studie som viser det samme.
Kattene vil ha lyden av malingen katter beroliger seg selv og andre med, og lydfrekvenser katter mjauer i 855-200 Hz). Det er ca to oktaver over det vi normalt snakker i. I forsøket ble “Scooter Bere´s Aria”, komponert av David Teie, benyttet som kattespesifikk musikk.
Å gjenkjenne stress hos katt er vanskelig, da de er en obligat sosial art som ikke har noen indre motivasjon til å vis andre hverken hvordan de har det, eller om de er syke. For eksempel kan mange katter sove mere, overspise, slikke av seg pels på mage og framben, eller urinere og ha avføring på feil sted. De kan også få sterile urinvegsinfeksjoner, urinblokkeringer, og en rekke andre lidelser (pandoras syndrom) av stress livsituasjonen påfører dem, men som vi mange ganger ikke aner at de opplever.
Andre ganger er det mer åpenbart at katten har det stressende. Katter er særs konservative, og er ikke glade i forandringer. Reise, flytting og klinikkbesøk er gode eksempler på situasjoner de fleste kattene hater.
Vi har byttet ut metallburene til tre og pleksiglass, og lagt treverk på vegger for å gi en auditivt bedre omgivelse i vårt katterom. Feromoner har vi lenge benyttet her hos oss, men nå setter vi altså på musikk i tillegg. For i forsøket som ble utført var det nettopp i forbindelse med klinikkoppstalling musikk ble undersøkt, og funnet å ha positive egenskaper.
Stress kan gi endrede verdier på prøver vi tar (blod, urin, puls, respirasjon, temperatur og blodtrykk), annen respons på injeksjoner vi gir, redusert immunrespons, og forsinket sårheling/reparasjon av skader. Det kan også utløse direkte sykdom, og kanskje vippe vektskålen i kattens disfavør når man avgjør helhetlig om den har god prognose. Det er vanskelig å få et inntrykk av hvordan en stresset katt egentlig har det når den ikke er her. Det er derfor viktig at vi tar, og fortsetter å ta stress på alvor.
Kattene i forsøket ble utsatt for 3 forskjellige rom; et stille, et med vanlig klassisk rolig musikk, (“Elégie” av Fauré), og et med katte-spesifikk musikk. Dette ble utført over med 2 ukers mellomrom. Tester (CSS) ble tatt før og etter hver eksponering, og undervegs. Psykologisk stress ble også evaluert (NLRs).
Testen før eksponering i alle tre gruppene var helt like. Etterpå var det lite som skilte de som hadde det stille, fra dem som hørte på et vanlig klassisk musikkstykke. Men dem som hadde hørt på kattespesifikk musikk hadde signifikant lavere verdier både på målingene, og på den psykiske evalueringen. De hadde det rett og slett mye bedre enn de andre under klinikkoppholdet. Det gjelder også om man bruker musikken før, under og etter undersøkelser av katt.
(A. Hampton, A. Ford, R. E. Cox III, C. Liu, og R. Koh, journal of feline medicine and surgery, 2020, vol. 22(2) 122-128).