17 okt Om FIV i Bodø
En positiv katt med FIV (Felin Immunsvikt Virus) er igjen funnet i Bodø. Det skjer nå og da, men ikke ofte. Hva betyr egentlig dette for oss andre katteiere?
Mikkel ble endelig fanget inn av dyrebeskyttelsen, etter i alle fall ett år som villkatt i Rønvika. Mange har vært engasjert i hans skjebne på Dyrebeskyttelsen Bodø sin facebookside, Men Mikkel ble dessverre avlivet hos oss 17.10.16. Han hadde forferdelig ødelagte tenner/infisert munn, og dette ledet mistanken til at ikke alt behøvde å være i orden med immunforsvaret hans. Det viste seg å stemme; han testet positiv for FIV. Avlivingen ble utført fordi Mikkel hadde smerter, og fordi framtidsutsiktene hans med henhold på at han antakelig allerede hadde utviklet symptomer på følgetilstader av FIV, gjorde fremtidsutsiktene hans veldig usikre. Det er ikke sånn at katter med FIV uansett må bøte med livet. Infeksjonene i munnen hans var en følge av at immunforsvaret ikke gjorde jobben sin ordentlig lenger. Og han ville blir dømt til et liv alene som innekatt resten av sitt liv, med hyppige veterinærbesøk og kontroller. En skarp kontrast til livet han var vant til.
Viruset finnes i den smittede kattens spytt, og overføres ved bitt som går igjennom huden på en annen katt. Vi vet ikke hvor mange katter i Bodø som til en hver tid har dette viruset. Studier fra utlandet viser at 1-14% av alle katter er smittebærere, og så mye som 44% av syke katter som kommer inn på klinikker i store byer er positive.
Vi har neppe så mange som dette her hos oss, og det er viktig at vi gjør tiltak for at antallet også fremover holdes så lavt som mulig. Dyrebeskyttelsen og mattilsynet gjør en viktig jobb for smittebegrensning. Det fordi det aller viktigst for å forebygge spredning er å hindre at det oppstår større private kattekolonier, eller villkattpopulasjoner. Kamp om revir mellom ukastrerte katter gir bittskader, og det er der de fleste katter smittes. Derfor er det viktig at alle frittgående katter er kastrerte. Innad i et hjem med flere katter hersker det som regel ro. Det er derfor ikke uvanlig at bare en av kattene i et hjem er smittet. Det er også derfor sjelden at kattunger smittes. Mennesker kan heldigvis ikke få viruset. De fleste symptomene ser skyldes ikke viruset i seg selv, men andre sykdommer og infeksjoner som får friere spillerom i kroppen
En nysmittet katt trenger ikke vise noen tegn på at den har fått viruset. Noen blir forbigående slappe, og kan få feber noen dager til uker. Noen har hovne lymfeknuter, og kan være lave på hvite blodlegemer. Denne fasen er forbigående. Så oppfattes katten som frisk i et veldig variert antall måneder eller år. Mange kan heldigvis leve som normalt lenge, og det har til og med vært rapportert om katter som har levd like lenge som det forventes av friske katter (ca.15 år). Alt avhenger av hvor mye, og hvordan viruset affiserer kroppen og immunforsvaret. Dette varierer fra katt til katt.
Følgesykdommene er det som kan forkorte kattens liv. Vanligst ser vi kroniske betennelser i munn eller nese, kreft, nyreproblemer, og vekttap.
Det er viktig at smittede katter blir holdt som innekatter. De vil for alltid være smittebærer og -spreder. Vi har opplevd at eiere av FIV-katter ignorerer dette pålegget.
Det finnes ingen vaksiner mot FIV markedsført i Norge. De vaksiner som er markedsført utenfor Europa, men de er ikke anbefalt brukt her, da det ikke finnes studier som beviser at de faktisk virker mot våre varianter. Standard vaksineringsprogram av katt i Norge inneholder altså ikke beskyttelse mot dette viruset.
Viruset har dårlig overlevelse alene i miljøet utenfor katten, og lar seg lett fjerne og ødelegge med vanlig såpe.
Smittede katter anbefales å komme inn hver 6. mnd til helsesjekk hos veterinær, og undersøkelsen skal innebære blodprøver. Katten skal veies jevnlig. Dersom katten får en av følgesykdommene, kan man behandle disse symptomatiske, for eksempel med smertestillende, antibiotika og betennelsesdempende, men aldri gjøre katten frisk igjen. Noen følgeskader er ubotelige, og fører til avliving av dyrevernmessige årsaker.