Redd hund på nyttårsaften? Her er råd og tips

03 des Redd hund på nyttårsaften? Her er råd og tips

 Nyttårsfeiring- hvem kan man mistenke å takle dette dårlig? 

Ca 50% av alle hunder regnes som lydsensitive. Jo nærmere nyttårsaften man er født, jo mindre sensitiv er man gjerne. 30% regnes for å ha konkret angst for fyrverkerier. Det er høy arvbarhet på denne type atferd, men miljø selvsagt også viktig. Forebygging er mye mindre tidkrevende enn avlæring. Undersøk derfor alltid om foreldrene er trygge og stabile før du skaffer deg en valp. Ikke fest umiddelbar tillit til opplevelser som sies å ha fremkalt slik atferd hos nære slektninger. 

Disponerende faktorer er: 

  • andre atferdsproblemer 
  • separasjonsangst 
  • oppmerksomhetssøkende atferd 
  • redsel for andre sterke lyder 
  • enkelte raser/linjer
  • eksponering direkte 

Begrepsforståelse

Frykt: en normal respons som beskytter oss mot farer. Den læres fort, og er normalt i mild form. Det forventes habituering; gradvis tilvenning, og tolerering over tid.

Angst: Forventning av en trussel. Da er det lett for hunden å begynne å respondere med angst også på andre faktorer den assosierer med trusselen; selskap, alkohol, røyk, natt, lukter, mm., som gjør at man bruker mye tid på å føle angst, uten at situasjonen man har frykt for har oppstått enda. 

Fobiske responser er intense, sterke uansett styrken på stimulus, langvarige, og hemmer naturlig atferd. 

Panikk: Hunden vil for en hver pris forsøke å komme seg unna, og kan skade seg selv, andre, og inventar. Rent teknisk skyldes den at nor-adrenalin aktiverer det autonome nervesystemet, og dette er kjent som fight- or flightreaksjonen; sloss eller kom deg unna! Men det er ikke en respons tilpasset de man ikke kan sloss mot, eller situasjoner man ikke er fri til å rømme fra. Slik er det med nyttårsaften; hunden er fanget i det så lenge det varer. 

Vi ser: 

  • unngåelse 
  • aggressjon 
  • anorexi (tapt apetitt)
  • oppkast 
  • diare 
  • sirkling 
  • repetisjoner 
  • skjelving 
  • selvskading 
  • slikkegranulomer

Hvorfor reagerer noen med angst, og til og med panikk? 

Neurotransmittorer og hjerneaktivitet i amygdala/hippocampus starter angstatferd lettere hos enkelte individer. Man snakker gjerne om genetisk disposisjon, manglende erfaring tidlig i livet, tillært atferd på grunn av en traume i livet, mislykkede behandlinger (flooding), og hypothyroidisme (moderat lavt stoffskifte- kan testes). Det er helt sikkert mange andre faktorer det har vært forsket på.

Alle raser, kjønn og aldre kan rammes. Noen linjer/raser ansees som mindre disponerte. Gjeterhunder er ofte mer utsatt. Det er vanlig at det starter ved ca 2 års alder og opp. 

Er hunden stresset? Se etter:

  • Rastløse/brå bevegelser. Vanskeligheter med å gjennomføre en atferdssekvens (flere handlinger som henger sammen på rad i logisk rekkefølge). Oppmerksomhetssvikt. 
  • Lav hale/skjelving
  • Store pupiller og økt puls
  • Dempende signaler
  • spontan urinering
  • Sirkelgang
  • Tapt matlyst
  • Ødeleggende atferd
  • Vokalisering

Funksjonen til stressreaksjonene i kroppen er å utvide hundens oppmerksomhet, slik at den er klar til å reagere på en fare. 

Det er ikke alle ganger tegnene er like tydelige. Det eier ofte ikke ser kan være 

  • tilbaketrekking 
  • gjemme seg,
  • sikling 
  • stivhet 
  • vidåpne øyne 
  • hale innunder magen
  • skille rolig hund fra en som er apatisk? Har den rolige hunden vid åpne øyne, skjelvinger, er det mulig å gi kommandoer? 

 

Lengre tid med kronisk stress kan gi vekttap.

Forebygging

  Tidlig lydtrening, gjerne fra den dagen den kommer i hus. Ikke ta pauser i          kritiske faser av utviklingen. Start med lite lyd, og øk gradvis på. Forsøk å gjenskape inntykket best mulig. 

  • Feromoner er lurt å forsøke. Et mildt tiltak, men veldig fint for mange.
  • Thundershirt; en konstant, god klem hjelper mange!
  • iHarmoni
  • Calm diet
  • Aldri reis fra et urolig kjærledyr. Vær alltid rolig selv . Et blikk fra en eier gir frigjøring av et velværehormon som hjelper når man er usikker. 
  • Hold dyret inne. Det er bedre med et uhell inne, en plutselig opplevet frykt ute
  • Har du et sted å reise, hytte etc?
  • Det finnes hørselvern for hund (muff mutt el.l), men disse må tilvennes.
  • Trene ved en skytebane? Veldig forskjellig setting. Trenger ikke være overførbart.

Skjerming på nyttårsaften

Senest to uker før setter du inn Adaptil i rommet hunden skal hvile/slappe av i/setter i gang med Calm diet, iHarmoni etc.

Selve nyttårsaften: 

  • Mosjoner hunden godt dagen før, og tidlig samme dag. Legg inn mental trening (søk/lydighet). Akkumulert energi øker energien, og dermed reaksjonsstyrken.
  • Gi mat, så den er god og mett. Mat som kan hjelpe; tryptofan (mye i pasta, ris og kalkun).
  • Lag en hule eller kosekrok, gjerne i en lyd- og lystett kjeller. Ha fullt lys på inne, og trekk for gardinene. Gi noe godt som tar tid, eks tyggebein. Ha på musikk, gjerne med rytme og trommer. 
  • Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet, men ikke overdramatiser eller trøst hunden. Ikke kjeft på en redd hund. Straff bekrefter at den rett i å være redd. Trøst forsterker redsel. Rolige strøk på hundens bryst virker beroligende. Ignorer en hver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la hunden få lov til å søke til deg. Et blikk fra eieren gir frigjøring av et velværehormon, som hjelper når man er usikker. 
  • Gå ikke til og fra vinduet for å se hva som skjer.  Unngå annen uvanlig atferd. Unngå festen.

  Finn gjerne annen, trygg vennehund

Behandling med hjelpestoffer

Ta kontakt med veterinær/atferdsterapeut tidlig om du vet du trenger hjelp. Veterinæren har som regel begrenset utdannelse innen atferdsterapi, men jobber oftest på lag med en terapeut. I distriktet vårt er Rita Angler lisensert atferdsterapeut (Salten Hund i Saltdal). Ved et slikt samspill vil det oftest bli satt i gang avslappningsøvelser, systematisk desensitivisering, motbetingning, Adaptil, kosttilskudd, og/eller reseptpliktige legemidler. Om medisinering må til må den prøves ut på forhånd, da feil preparat eller dose for din hund kan gi eksitasjon (motsatt effekt). I praksis tyr vi dessverre alt for ofte til nødtiltak like før den store dagen. 

Kosttilskudd og dietter

Man tenker ikke så mye på at det man spiser påvirker humøret. At kostholdet vårt påvirker hvem vi er er basen for iHarmoni/nevromodulerende dietter, som hjemmelaget mat eller Royal Canin Calm Diet/Hills Urinary Stress (katt). Slike næringsstoffer er ikke sløvende, men bidrar til daglig til normal svingning mellom søvn og våken fase. De har ingen uønskede effekter, og er ikke vanedannende. Men de virker nedroende. Peptider er små, korte deler av proteiner, og enkelte av dem er naturlig biologisk aktive. Eksempelvis ser vi dette hos speddyr og spedbarn som får morsmelk, der deler av peptidet som spaltes av melkeproteinene tas opp intakt, og regulerer aktiviteten i hjernen og hvordan den reagerer på stress. Eksempler der man bruker dette:

iHarmoni: Kosttilskudd fra LifeLine. Tryptofanbasert

Anxitane: kosttilskudd til hund og katt fra Virbac. L-theanin er virkestoffet her.

Hjemmelaget diett, et eksempel (Tryptofandiett, middels hund): 1 ss cottage cheese + 1 mg/kg vitamin B6 (pyridoxin) til hvert måltid. Etter 2-3 timer gir man en loffskive eller tilsvarende mengde raske karbohydrater. 

Calm Diet: inneholder hydrolyzed melkeprotein og tryptophan, en aminosyre involvert i balanseringen av serotoninmetabolismen. Kan brukes til hunder opp til 15 kilo. Trenger 14 dager før man får effekt. 

Vet vi om de virker? Vi får god tilbakemelding fra mange, og det er ingen negative effekter av å forsøke. Det er fint om man forsøker flere milde modulatorer på en gang. 

Psykofarmaka

Benzodiazepiner:

Valium/Xanor: akutt medisinering mot angst/lydfobier. Påvirker kortidsminnet. Kan føre til lavere hemming av agressjon.  Må testes før bruk i reell situasjon. Doseres til hver enkelt situasjon i konvolutt fra klinikken. Er på narkotikalisten, så all utlevering leveres registreres på navnet til eier.  Begge kan etterfylles etter 4-6 timer, oftest med halv dose av opprinnelig. Terapeutisk effekt etter 1-2 timer. 

Sileo:

Hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner, blokkerer refleksene som utløser frykt og motvirker opphisselse. Også serotoninerg nevrotransmisjon reduseres og gir effektiv lindring av akutt lydrelatert engstelse og redsel hos hund. Gel som påføres tannkjøttet i mengde etter vekt på hunden. Full effekt etter 35 minutter. Gis straks hunden visker engstelse, og kan etterdoseres etter 2 timer. I alt 5 doser kan gis på en kveld. 

TCA (trisykliske antidepressiva):

Clomicalm: Lisensert for hund mot angst Virker også på OCD. Kan føre på lavere grad av hemning for aggressjon. Mild sedasjon er vanlig de første dagene. Terapeutisk effekt etter 3-4 uker. 

SSRI (selektiv serotonin reopptaks inhibitor): også effekt etter 3-4 uker. Brukes oftest om den registrerte TCA er uten tilstrekkelig effekt, eller om vurderingen rundt hunden av atferdsterapeut tilsier det. Eksempler er:

Fontex: ikke registrert til hund. 

Zooloft: (som Fontex litt mindre hemming av aggresjon)

Ikke bruk acepromazin (Calmivet). Dyret kan ikke respondere fysisk, men føler påvirkningen psykisk. Antakelig vil den bli betydelig mer redd enn om man ikke hadde brukt noe. Den er nå avregisertert i Norge, men noen veterinærer bestiller den inn fra utlandet. 

Prognose:

Veldig avhengig av owner complience. Alt for mange slutter å trene/møte til atferdskonsultasjonen. Et minimum av 60 dager er nødvendig uansett. 

 

 

Fotnote;

Flooding: Eksponere hunden så hardt , uten fluktmulighet, til den gir opp. Mye brukt tidligere. Kan virke på noen. Høy risiko for tilbakefall, og kan føre til forverring/utvikling av fobisk atferd. På TV ser dette besnærende ut, men det er en god grunn til at dette sjelden praktiseres som en quick fix rundt om i det ganske land hos atferdsterapeuter. Prognosen er for dårlig, og risikoen for varig, feil utfall er for stor. Mange slike trenere blir også skadet at hunder som forsøker å forsvare seg under treningen. 

Hilsen Linda Bakken Bøe, Elisabeth Bryhn, og Karina Arhaug