Urinprøve
Urinprøver kan gi oss gode hint om hvordan det står til med nyre, blære og urinveier. På klinikkens undersøkelser kan vi påvise blant annet krystaller, blod, glukose, bakterier, epitelceller, ketoner og proteiner i urinen.
Det finnes flere måter å ta urinprøver på. På klinikken foretrekker vi cystocentese, hvor man tar prøve direkte fra blæren. Da bruker vi et ultralydsapparat for å undersøke blæren først, og stikker så en kanyle gjennom bukveggen for å ta en så steril urinprøve som mulig. Dette er spesielt ønskelig hvis vi mistenker urinveisinfeksjon, da urinprøver tatt fra spontanurinering kan inneholde bakterier og rusk fra urinveisåpningen til dyret. Cystocentese kan gjøres på våkent dyr.
Hvis du har fått beskjed om å ta med tisseprøve til klinikken, er det ønskelig at du har en steril beholder til urinprøven. Enten kan du få tak i dette på apotek, eller så kan du få hos oss på klinikken. Den perfekte urinprøven tatt av spontanurin (at dyret tisser selv) er tatt av den første tisseturen på morgenen, og er tatt midt i strålen. Det vil si at man ikke tar de første dråpene som kommer ut, og ikke de siste. Prøven skal leveres samme dag, helst så kort tid som mulig etter prøvetaking. Om du må oppbevare prøven over lengre tid, må den oppbevares kjølig.